Endestasjoner

Litt pussig  at siden jeg bor i det sydvestlige Berlin, i Stubenrauchstrasse, er veien kort til linje 1 for S toget. Linjen har to endestasjoner. I Nord: Oranienburg, og i sør: Wannsee.

konsentrasjonsleieren Sachsenhausen lå i Oranienburg, og den berømte Vannseekonferansen ble avholdt i en praktfull villa i Wannse. Femten toppbyråkrater  med Heydrich i spissen møttes her i januar 1942 for å diskutere hvordan man mest effektivt kunne utrydde jødene.

Faren min oppholdt seg i Buchenwald som såkalt tysklandstudent nesten hele 1944 etter Aula arrestasjonen i November 1943, og fram til evakuering i Mars 1945 med de hvite bussene. Jeg har besøkt Buchenwald flere ganger, første gang med faren min, dernest to ganger til i forbindelse med skriving av Sølvpilene. Jeg kan den leiren ganske godt. Porten der har “Jedem das Seine” som motto. Hver leir sitt motto. I Sachsenhausen var det “Arbeit Macht Frei.”

Sachenhausen er kjent for oss nordmenn fordi den hadde en del prominente fanger. Som Trygve Bratteli.  En Norsk Jøde deltok i falksmyntneri: Moritz Nachstern. Han overlevde og skrev bok om begivenhetene.  Sirlige graveringer på metallplater lå til grunn for trykk  av 130 millioner engelske pund som ble brukt til å kjøpe inn krigsartikler.

Leiren lå på et flatt område,  og var nok større en Buchenwald. Jeg har studert modeller av Buchenwald. Litt pussig er at den vifteformasjonen man finner i SS leiren utenfor inngangen til Buchenwald har man benyttet seg av ved byggingen av fangekasserne i Sachenhausen. Vifte formasjonen skaper bedre oversikt mellom brakkene fra det sentralt plasserte vaktårnet over inngangen.

Stedet må ha vært monotont og jævlig å være på under krigen. En del av fangene ble også sendt ut på en dødsmarsj mot Baltikum i Fenbruar 45, der fanger døde som fluer.

I Morgen skal jeg til Wannsee. Ikke for å se på praktvillaen der de femten byråkratene planla historiens største forbrytelse, men for å svømme.