Hvorfor er norsk mat så dyr?

Når vi tenker på norske mattradisjoner, tenker vi ofte på de gamle, tradisjonelle måltidene. Vi forteller stolt turister og andre utenforstående at nordmenn spiser hele lammehoder og råtten fisk og vi forteller om nasjonalretten vår fårikål. For utenforstående vil det kanskje virke som disse rettene er en del av den normale norske hverdagskosten. Virkeligheten er heller den at matretter som dette er noe de fleste nordmenn bare spiser en sjelden gang eller kanskje til og med aldri faktisk smaker på.

Smalahove og tørrfisk er ikke en del av hverdagskosten til en gjennomsnittlig nordmann. Det er mat vi snakker om fordi det er unikt norsk og en del av vår kulturarv. Vi er stolte av det norske og forteller gjerne om det til andre, til tross for at det ikke er en naturlig del av hverdagen vår. Les mer om personlig økonomi på Scandilån.com

For nordmenn flest er maten man spiser enkel. Man spiser matpakker med smurte brødskiver til lunsj og lager seg kanskje noe halvfabrikat til middag. Maten man lager skal helst være så rask og enkel som mulig. Å stå ved kjøkkenbenken og lage mat i mange timer er noe som for mange tilhører fortiden. Alt skal gå fort nettopp fordi effektivitet er det viktigste for mange i en ellers travel hverdag.

De som har peiling på mat vil sannsynligvis være litt oppgitt over de norske matvanene. Tradisjonelt kjenner nordmenn for eksempel bare til to krydder: Salt og pepper. Det er disse to krydderne som krydrer alle våre tradisjonelle retter og det er disse krydderne mange nordmenn fortsatt holder seg til. Hvordan man bruker andre typer krydder er ofte utenfor folk flest sine kunnskapsområder.

De siste tiårene har de norske matvanene likevel gradvis endret seg. Vi har utvidet horisontene våre og hentet matretter fra andre land rundt om i verden. Tacoen har for eksempel gjort sitt store inntog her til lands. Tacokrydderet har plutselig blitt en naturlig del av en gjennomsnitts nordmanns krydderskap. Den tradisjonelle meksikanske matretten har på den måten blitt en ny mattradisjon i det norske hjem og den blir stadig viktigere. Norge ser altså ut til å ha åpnet seg mer for andre mattradisjoner.

Selv om mattradisjonene ikke nødvendigvis står så altfor sterkt her til lands, selv om vi ikke har et stort og variert kjøkken, er mat likevel en stor og viktig del av livene våre. Vi samles rundt matbordet både til hverdag og til fest. Mat er viktig for oss, ikke bare som føde, men som en del av det sosiale livet. Mat samler mennesker. Det skaper tilhørighet og naturlige samlingsstunder. Mat spiller en viktig og naturlig rolle i vårt liv.

Fordi mat er så sosialt som det er, har det naturligvis stor betydning for oss hva maten koster. Hvis man ikke har råd til å kjøpe denne spesielle maten, mister man jo også muligheten til å delta i den sosiale delen av det å spise. Man faller utenfor, mister tilhørigheten. Her til lands er maten dyr, spesielt den som er norskprodusert. Dette åpner for muligheter for store forskjeller blant nordmenn og det kan sådan oppstå store gap mellom de som har råd til mat og de som ikke har det.

I Norge betaler vi mer for maten enn i de aller fleste andre land rundt om i verden. Faktisk er norsk mat så mye som 60 prosent dyrere enn det som er gjennomsnittlig i Europa. Bare Sveits slår oss på pris. Det koster å leve i Norge. Det koster å spise mat, spesielt hvis man skal ha god og ordentlig mat produsert innenfor landegrensene. De høye prisene påvirker alle og har en konsekvens for både matvaner og budsjetter.

Norge er et rikt land. Et av de rikeste landene i verden. Nordmenn tjener i snitt bedre enn de fleste og den norske kronen står sterkt sammenlignet med valutaen i andre land. Det betyr at vi gjerne har råd til å kjøpe maten selv om den er litt dyr. Generelt ser man at nordmenn har god råd, unntakene finnes selvfølgelig her også, Norge har fattige mennesker akkurat som alle andre land, men i snitt tjener vi som sagt bedre enn de fleste og de fleste har derfor råd til å kjøpe den maten de trenger.

Likevel viser undersøkelser at nordmenn ikke bruker så mye penger på mat. Utgiftene til mat utgjør kun en liten prosentdel av inntekten. Hva er grunnen til dette? Vi har altså råd til mat, men velger å ikke bruke penger på det. Er det fordi vi velger å prioritere andre ting? Er det viktigere for oss å ha andre ting på plass enn maten? Hvorfor er det så mange som nedprioriterer noe av det som er selve livsgrunnlaget for oss alle?

Et svar på disse spørsmålene, kan være at mange velger å ikke legge mye penger i maten de kjøper. Nordmenn sparer gjerne penger og velger gjerne bort gode råvarer og skikkelige produkter til fordel for billigere alternativer. Det fører til at særlig den norskproduserte maten ikke blir kjøpt, noe som igjen fører til høyere priser. Lavprisproduktene vinner kampen og ødelegger dermed for salget av norsk mat.

Et annet svar kan være at nordmenn tjener så godt at utgiftene til mat uansett utgjør en lav prosentdel av inntektene. Vi lever godt i Norge, så selv når vi kjøper den dyre maten, sitter vi igjen med store deler av inntekten vår. Derfor er det ikke nødvendigvis slik at nordmenn ikke kjøper mat, vi har bare så mye penger at matutgiftene ikke gjør et stort utslag i økonomien.

Likevel ser vi altså at matprisene i Norge er høyere enn andre steder. Hvorfor er det egentlig slik? Hvorfor må nordmenn betale så mye mer for det de spiser enn mennesker i andre land?

En av årsakene til at norsk mat koster så mye som den gjør, er at vi har flere avgifter på mat enn det de har i andre land. Avgifter og reguleringer øker naturligvis prisene. Dette er altså noe som bestemmes fra høyere hold.

En annen årsak til at maten i Norge er dyr, er at det koster mye å produsere mat i Norge. Vi lever i et høykostland, produksjonen er kostbar, den krever mye ressurser og dermed mye penger. Norge er et land i naturens nåde og klimaet har alt å si i denne sammenhengen. Det varierte været, de harde årstidene er det som gjør Norge til Norge. Disse kjennetegnene er avgjørende for hvordan det er å produsere mat her til lands, uavhengig av om man skal dyrke korn eller drive med dyrehold, påvirker klimaet produksjonen. De vanskelige forholdene koster penger i alle sammenhenger.

Det finnes mange årsaker både til at prisene på mat er høye og til at nordmenn velger å ikke bruke så mye penger på mat. Det neste spørsmålet er kanskje dette: Hva skal til for at nordmenn skal bruke mer penger på og prioritere den norske maten? Hvordan skal man få nordmenn til å støtte opp rundt norsk industri og produksjon?

For mange nordmenn strekker rett og slett ikke pengene til. De har ikke eller føler at de ikke har muligheten til å prioritere å kjøpe norsk mat og norske råvarer; det blir for dyrt. Andre velger rett og slett å prioritere noe annet. Det resulterer da i at mange heller går for de billige alternativene.

For at produksjonen av norsk mat skal bestå, vil det etter hvert bli nødvendig med en endring. Det sier seg selv at industrien vil gå tapt hvis det ikke finnes nok forbrukere og inntekten stopper opp.

En løsning kan være at nordmenn sper på inntekten sin for å nettopp ha mer penger til å kjøpe den norske maten. En ting man kan gjøre for å få mer å rutte med er for eksempel å ta opp et forbrukslån. Et forbrukslån er et lån som ikke krever at man stiller sikkerhet i noe. Det betyr at man har muligheten til å låne penger uten at man trenger å risikere sine egne verdier. For mange er dette en god midlertidig løsning i en trang økonomisk hverdag. Et forbrukslån kan være på både små og stor beløper, helt avhengig av hva man selv har behov for. Derfor er det store muligheter for å bare låne et lite beløp som kan bidra til et lite løft og dermed åpne for et større matbudsjett.

For at mat skal få en enda viktigere rolle her i Norge må man kanskje gå inn for å gjøre den norske maten mer attraktiv. Vi vet at nordmenn ikke bruker altfor mye penger på mat, derfor er det kanskje ikke bare prisene det kommer an på. Kanskje må matindustrien rett og slett tenke nytt og gjøre en ekstra innsats for å gi nordmenn et ønske om å kjøpe maten de produserer.

Mat vil alltid være viktig for oss alle. Det er ikke bare noe vi trenger for å overleve, det er noe mer. Mat samler folk. Mat er tradisjoner og vaner; mat er en viktig del av livet vi lever.